Paraclimbing World Championship 2021! Here is a little story of how it went in norwegian:

En plass langt vekk røper noen “Kom igjen!”,“Davai davai” og “Allez”, men jeg registrer det ikke. Istedenfor er opptatt med fingertuppene som sakte men sikkert sklir av den mikroskopiske sloper som holder meg i veggen. F%#&, det skulle har vært en crimp, tenker jeg inni meg, nedenfra så det ut som en crimp! Men det hjelper ikke, klokken tikker og jeg prøver ett dynamisk flytt til neste tak. Det var ikke den beste ideen, jeg treffer feil og er av.

Noen moment senere sitter jeg mellom det andre utøvere av IFSC’s 2021 Paraclimbing World Championship og vi ser opp til den urørte topptak. Vi er 14 enbeinet pirater i min kategori (AL2) og det fleste ser ut som det spiser stål til frokost og 8a bulder til lunsj. Hva gjør jeg her? Det gikk faktisk ikke så ille, ganske uforventet er jeg på plass 3 etter kvalik-rute 1. Kunne jeg virkelig klare meg inni finalen? Hjertet banker og jeg setter i gang med kvalik-rute 2, som starter med gode tak i overheng. Mens hodet er opptatt av den antagelig crux nærmer toppen, klatrer jeg på autopilot og stopper plutselig opp. Jeg er klistret mot veggen og crimper hardt, den neste flyt er mye vanskeligere en forventet, en slags balanse-flytt à la «Ukens bulder». Jeg prøver å bytte handen som utøverne foran meg, men faller nesten av. Det kan ikke være betaen tenker jeg, kom igjen Sebastian. Etter 40 desperate sekund på crimperen prøver jeg ett nytt sekvens, feiler og faller av. Der røker finalen, jeg er forbanna for ett sekund, men så blir det smil og high-fives med resten av det Norske landslaget. Plass 7 er vel ikke så farlig heller og atmosfæren i den gammel sovjet hallen er en miks av iron man, folkefest og russisk pop-konsert. Coach Joakim viser meg videoopptaket, vi ler og vektoverføring blir satt opp som treningsfokus med en gang. ... (mer kommer senere)

Thanks for a great competition everyone and congratulations to all the strong athletes!

paraclimbing #klatring #bergenklatreklubb